Her er et dikt jeg kom over, som jeg mener alle burde lese. Mobbing er ikke normalt, mobbing skader, og mobbing dreper. Mobbing skal tas på alvor. Mobbing skjer i barnehager og skoler, men også i arbeidslivet. Hvem bestemmer hva som er mobbing? Den som blir MOBBET - for det er dennes opplevelser av det hele som avgjør alvorligheten.

Det som ikke plager DEG , kan for andre være GRUSOMT!

Les, og legg deg dette på minnet. Har du med barn å gjøre, så bruk øyne og ører. Lukk dem ikke- som mange desverre gjør.....

 

 

Ble Du Mobbet lille Amy?

Alt var glede den første skoledagen.
Vi var spente, ett skritt nærmere den voksne verden.
Vi ble ropt opp, en etter en.
Stolte foreldre sto å så på.
Hvor var du da, lille Amy?

Etter en uke kom det en ny jente, vi så henne nesten ikke.
Vi måtte være snille mot henne, hun hadde ingen foreldre.
Det er for sent å begynne etter en uke,
da får du ingen venner da.
Hva drev du med, lille Amy?

Årene gikk. Vi ble sterkere: Du ble svakere.
Vi ble til gjenger som gikk sammen til skolen, og var hjemme hos hverandre etterpå.

Var du ikke ensom, lille Amy?

Jeg husker et selskap i 4 klasse. Alle var bedt, du også.
Vi kledde oss opp i de peneste kjolene. Vi måtte le da du kom i din.
Vi spiste kaker og lo, du smilte... Kanskje.
Før vi skulle gå, ville vi ha en morsom lek.
Det var min idé, du ble valgt ut. Du fikk vasket håret i klissete cola.
Vi lo, du gråt.
Kom det tårer, lille Amy?

Du var ikke så smart, hadde mange feil.
julen kom og julen gikk.
Men først skulle vi ha julespill på skolen.
Josef, Maria Og Jesus.
Du var Jesus-barnet i krybben.
Jeg var Maria. Vi kløp og kloret deg.

Selv under forestillingen plaget vi
deg. Du var Jesus-barnet det uskyldige.
Hva tenkte du da, lille Amy?

Jeg husker en dag. Vi skulle ta med gamle familieting og fortelle om dem i klassen.
Jeg hadde med bestefars tresko.
DU hadde en nydelig dukke.
 Den var av porselen med silke kjole og gullhår.
Den var din oldemors.  Den var for fin.
Vi tok den og knuste hodet,
vi badet den i søla.
Reiv i klærne og klippet
av håret. Vi ødela den helt.
Vi ødela en bit av deg.
Kan du tilgi, lille Amy?

Ungdomsskolen. Vi fikk nye venner. Men du var der fortsatt, som en skygge.
Vi truet deg, til og fra skolen sparket vi deg. Til jul engang hadde du fått
en ny penn. Jeg tok den, jeg har den ennå.
Den var av god kvalitet så den skriver fortsatt.
Hva skriver du med, lille Amy?

Jeg husker en gang i 7 klasse, Noen stjal jakka mi.
Jeg så hvem det var, to gutter fra første.
Jeg gråt, den var ny og innmari dyr.
Jeg gikk nedover korridorene, egentlig var det vel time, men jeg gråt.
Helt i enden traff jeg deg.
Jeg hulket. Du kom bort til meg
og spurte forsiktig hva det var.
Jeg fortalte deg gråtende alt, du trøstet meg med få ord.
Jeg gråt inntil din magre kropp.
Hvorfor var du så snill, lille Amy?
Vi gikk inn i neste time, du litt etter meg,
for jeg ville jo ikke at det
skulle se ut som vi var sammen.


Da skoledagen var slutt, tok vi deg. Alt det myke hadde jeg glemt. Vi kloret deg. Jeg beskyldte deg til og med for å ha tatt jakka mi. Så jeg Tok din,
den var ikke like fin som min, men den var OK.
Frøs du da, lille Amy?

Vi hadde om mobbing på skolen, var det nødvendig?
Klassen vår var jo så god, godt miljø og hvertfall ingen mobbing. Vi hadde
prøver, du måtte hjelpe oss.
Vi lagde lapper der du måtte skrivet svaret, ellers...
Du gjorde som vi sa, det hadde du alltid gjort.
Så kom læreren, du ble tatt i juks, bare du.
Du protesterte ikke, fikk straffen, LG som vi skulle hatt.
Det ble mange slike, vi røpte oss aldri. du tok imot vår straff.
Husker du da du var Jesus-barnet, lille Amy?

Vi hadde jo vinter også. Den var vel den verste for deg. Jeg husker vinteren i 7, den var litt spesiell.
Jeg var sur på alle, det gikk utover deg.
Hele klassen var med, vi tok tak i hodet ditt,
ristet deg og rev av deg
jakka. Hodet ble dyppet i snøen menge ganger.
Vi begravde deg i snøen og kjørte over deg med akebrett.
Så du noe, lille Amy?
En lærer kom og fant deg, Sykehuset neste. Klassen måtte skrive brev til deg, der du lå.
En av klassekameratene våre
hadde besvimt av hodepine i snøen.
Og vi var jo en god klasse, så god-bedring kort og konfekt var en selvfølge.
Men hva tenkte du da du så de skulte truslene i brevene
og da du så at alle de beste sjokoladebitene var borte.
Hva tenkte du da, lille Amy?

Du kom på skolen igjen. Litt stillere enn før,
litt reddere enn før?
Vi tok skolebøkene dine, du gjorde jo alltid lekser, så nå slapp vi det også.
Karakterene dine sank vel?
Hva sa de hjemme da, lille Amy?

Det ble sommer, klassen dro på utflukt til stranda.
Du var så spinkel i din blå badedrakt. Vi svømte og spilte ball i det herlige vannet.
Så tok vi deg.. Igjen.
Vi gjorde det for moro skyld. Du så altfor fredelig ut der du svømte. Vi hang oss på deg og vi holdt deg under vann.
Du hostet og svelget vann.
Hvorfor skrek du ikke, lille Amy?
Du besvimte i vannet, vi dro deg i land etter håret.
En lærer fikk liv i deg igjen.
Stakkars liten, hun fikk kramper i vannet.
Drømte du, lille Amy?
Sommerferien kom, vi gledet oss. Du ble glemt i gleden. Du var vel glad da,
gledet deg når vi gledet oss.
Sommerferien skilte våre veier, sommerferiens gleder sto for døren.
Hadde du det gøy, lille Amy?

Skolestart igjen, Du var enda tynnere nå og blekere.
Skoleåret åpnet med blåmerker for deg. Vi banket deg opp første skoledag.
Omtrent en gang i uka fikk du. Du ble holdt utenfor,
aldri hadde du en venn.
Vi stjal ting fra deg, det vi ville ha, tok vi.
Hvordan hadde du det, lille Amy?
Intill en dag i Mai.
Vi kom på skolen, vi så deg ikke. Læreren var blek ...Rektor kom inn i klasserommet - Hun druknet seg i
natt.

Klassen ble stille, Samvittigheter mørknet.
Ute var våren i full gang, snart sommer nå.
http://www.123hjemmeside.no/aspnet_client/FreeTextBox/images/smilies/sad.gifhttp://www.123hjemmeside.no/aspnet_client/FreeTextBox/images/smilies/sad.gif
 Du valgte en fin dag å dø på, lille Amy!  http://www.123hjemmeside.no/aspnet_client/FreeTextBox/images/smilies/sad.gifhttp://www.123hjemmeside.no/aspnet_client/FreeTextBox/images/smilies/sad.gif

 

Dikt av jente 16 år..

 



FÅ SLUTT PÅ MOBBINGEN!!
Vis at du bryr deg, kopier dette og ha diktet på din hjemmeside!

 

Hva er mobbing?
Mobbing kan skje mellom et barn og et annet barn/gruppe, eller mellom barn og voksne.

Mobbing kan være
 Verbal (f.eks. å bruke kallenavn)
 Sosial (f.eks. å bli holdt utenfor)
 Materiell (f. eks å få ødelagt klær og eiendeler)
Psykisk (f.eks. å bli truet eller tvunget til å gjøre noe)
Fysisk (f.eks. å bli slått eller sparket)
Verbal, sosial og psykisk mobbing er mer utbredt enn materiell og fysisk mobbing

 

 

DIKT

 

Ordene dere sa,
blikkene dere sendte,
fiendtligheten som strålte fra dere -
fikk en liten spire til å knekke.

Tråkket på
Spyttet på
Uten verdi

Tenkte dere noen gang over det?
At det er enkelte ting man aldri glemmer?
Husker dere ennå hva dere gjorde?
Tror dere jeg husker det?

Så lett å ødelegge en annens liv......
Så lett å skylde på at man bare er barn......

Men det ER ingen unnskyldning.!!!
Ingen har lov til å ødelegge en annens liv!
Man lever bare en gang .....

Kan jeg glemme det,
kan jeg komme over det?
- NEI
For alt har satt dype spor.
Sårene blør ikke lenger,
men arrene er der,
og de vil aldri gå bort......

Det er lov å tenke
Det er lov å bry seg om andre
Det er lov å tenke seg om før man snakker

det er lov å la være -
å MOBBE

2008

http://www.123hjemmeside.no/picture.aspx?id=16013114

 

Her er  et dikt jeg fant på internett om
MOBBING

Vonde ord som sårer

Mange våte tårer

Mange våkne netter

Aldri trygg

får høre du er stygg

og de svermer som mygg

Alt vondt setter seg langt inne

og kommer aldri ut