Fakta om å ha hund         

 

Les mer :

Referat fra kurs om hundespråk, Nordhordland hundeklubb, Arne Aarrestad ( 11.10.09)

Referat fra foredrag om 100% positiv hverdagslydighet, m Arne Aarrestad (10.10.09)

Noen gode treningstips ! (09.03.07)

 Hunder og instinkter. Om vokting av hus og hage, og jaktatferd. (01.07.06)

Hvordan omgås hunden på en vennlig måte? (16 mars 06)

Referat fra teorikveld med Turid Rugaas  15.2,06  - på talefot med hunden

Hundens Språk - de dempende signaler.

 

Her kommer en artikkel funnet på internett om hundetreneren ceasar millan og hans kontroversielle treningsmetoder. Verdt å lese for de som ønsker å trene hunder.

Cesar Millan - Hundehviskeren som brøler

Med bakgrunn i programmet Hundehviskeren på TV Norge, har Gry Løberg og jeg besluttet å komme med en offisiell uttalelse. Denne blir distribuert til media, myndigheter og hundevenner. (Teksten er til fri bruk for alle som ønsker å videreformidle den, så fremt vi blir korrekt sitert.)

Hunderåd med potensiale for katastrofe

av Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus og Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland

I mange år har dedikerte og kunnskapsrike hundefolk arbeidet for å opplyse og spre kunnskap om korrekt hundetrening i Norge. De tradisjonelle treningsmetodene med tvangsmidler og fokus på underkastelse, har blitt erstattet av faglig anerkjente metoder basert på belønning og forståelse av hundens naturlige atferd. Norge er svært langt fremme når det gjelder holdninger til dyr og utmerker seg positivt innen treningsmetoder og resultater i hundesport.

Hunder holdes i dag hovedsakelig som en del av familien og er til stor glede og nytte for voksne og barn. Dette gjensidige forholdet gjenspeiles i at folk oftest velger treningsmetoder som fremmer samspill og harmoni mellom hunden og familien. Det finnes mange samvittighetsfulle og kompetente hundeeiere i Norge. Mange av disse ser på TVNorge-programmet, Hundehviskeren, med Cesar Millan med skrekk og gru.

I dette programmet er det før hver treningsomgang en tekst som advarer mot å bruke metodene på egenhånd, men heller søke profesjonell hjelp. Dette alene kunne tjene som et rødt lys for TV-selskapene som vurderer å kjøpe inn dette programmet. Men når man ser nærmere på programmet bør det være tydelig at metodene med kvelning, klyping, ydmykelser og trusler ikke hører hjemme i noe ordentlig hundehold eller egner seg som helgeunderholdning. National Geographic Channel er ved flere anledninger tilskrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen atferd og veterinærmedisin. Disse ber om at programmet stoppes og uttrykker bekymring for at Cesar Millans metoder vil skape alvorlige skader på hunder og farlige situasjoner for de som forsøker ut metodene. Spesielt er de bekymret over at barn skal kopiere denne voksenatferden og bli alvorlig skadet.

Farlige og inhumane metoder


Hvis vi ser nærmere på innholdet i programmet blir det straks klart at Millan tilbyr én eneste forklaring på hvorfor hunden har problematferder. Forklaringen er at eier er for ettergivende og må være mer dominant. Millan bruker uttrykk som å utstråle energi overfor hunden og være mer autoritær. Han gjør en grundig jobb med å påføre hundeeier skyldfølelse og skam for at de ikke kan håndtere hunden på en ”skikkelig” måte, og plasserer seg selv i rollen som den som kjapt kan fikse problemet.

Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser.

Situasjonene er satt opp slik at hunden har liten mulighet til å mestre kravene og Millan utsetter hunden for så sterke fryktpåkjenninger at den reagerer med å bli passiv eller unnvikende. Millan diskuterer ikke viktige forklaringer som manglende sosialisering, sykdom, helse, genetikk, tidlige erfaringer, traumatiske opplevelser, aktivisering eller boforhold. På beleilig vis overser han tydelige symptomer på frykt.

Bra TV, men hva med Emily?


På YouTube finnes flere klipp hvor vi kan gjøre atferdstudier på hunder som utsettes for sterk frykt og utmattelse

Emilys eiere har tatt kontakt fordi de har problemer med å holde Emily under kontroll når hun møter andre hunder. Før treningen lar Millan en hund passere på ca ti meters avstand. Hundekyndige vil se at Emily ikke umiddelbart ser aggressiv ut og har lav, logrende hale, tilbaketrukne lepper, åpen munn og en høyfrekvent og pipende bjeffing som lekende hunder ofte har. Selv om hun ellers er en omgjengelig hund, forklarer Millan, basert på at hun er en ”gladiatorhund” av rasen Pitbull, at hun er svært farlig og kan komme til å drepe eller lemleste.

Treningskravet til Emily er at hun skal passeres av en annen hund på 5 meters avstand, mens hun selv skal sitte helt i ro med en stram løkke øverst på strupen. Emily blir under denne uvante behandlingen urolig og strupebåndet blir ytterligere strammet. Millan heiser henne raskt opp og ned med båndet slik at hun mister fotfestet. Påkjenningen gjør at Emily forsøker å bite hånden som holder i båndet. Millan dytter Emilys hode fra seg slik at strupeløkken strammes enda mer. Når hun kjemper for å få puste blir hun endevendt og lagt i bakken, mens det skummer av munnen hennes. Den videre treningen er at hun skal gå tett ved den andre hunden. Millan strammer da renneløkken slik at hun knapt har fotfeste på frambeina og vi hører gurglelyder og desperate forsøk på å få luft. Det hele ender med at hun blir så engstelig, i løpet av de 6 minutter han avser til treningen, at de ender opp i en kamp som for henne handler om liv og død. Millan må bruke hele sin styrke for å få lagt henne i bakken og strammer båndet så hardt at hun blir passiv og apatisk av luftmangelen. Emily ligger langflat og utmattet på bakken. Med dette avslutter Millan ”treningen”, og forklarer at tiltaket var nødvendig fordi Emily var aggressiv.

Vi kan med egne øyne se at aggresjonen er rettet mot Millan selv og er et resultat av luftmangel pga renneløkken hunden har rundt halsen og mangel på muligheter for å mestre situasjonen. Slik trening gir en reell fare for alvorlige bittskader på folk, og fysiske og psykiske skader på hunden. Selv om man bruker metodene hans på en teknisk korrekt måte for å fjerne symptomene på problematferd, vil man ikke kunne endre selve årsakene til problemet. Slik håndtering kan utløse andre atferdsproblemer, som aggresjon mot folk, og man kan risikere å fjerne viktige forvarsler før biting.

Millans skitne triks gir en illusjon av kontroll over ekstreme atferder. Til dels utløses utageringen og de farlige atferdene faktisk direkte av treningen. Hans påstander om at man må utøve ”dominans” ved voldelige teknikker, og en rekke av hans andre salgstriks, er fjernt fra den vitenskapelige kunnskapen vi har om atferd og læring hos dyr. Cesar Millan selv har overhodet ingen utdannelse i hunde- eller atferdsfag, men er yndet for sin forenklede, populistiske og arrogante fremtoning på TV.

Holdninger i det norske samfunn


Dagens dyrevernlov blir erstattet av ny lovgivning til neste år. Men selv i den gamle loven er treningsmetoder regulert i § 8. Her slås det fast at det er forbudt å dressere dyr på en slik måte at det kommer i fare for å lide eller bli skremt unødvendig. Forbudet mot å kvele, true og risikere å skremme hunder finnes altså allerede.

Mer interessant er det at formidlere av slike treningsmetoder etter den nye dyrevelferdsloven vil bli stilt til ansvar. I § 8 er det slått fast at dressur- og treningsmetoder skal ivareta hensynet til dyrets velferd. I tillegg til dyreholder og andre som håndterer dyr, legges det et ansvar på den som omsetter varen. I Hundebrølerens tilfelle er de ansvarlige TV Norge.

I § 25 er det videre påpekt at dyr under trening ikke skal utsettes for fysiske midler som gir negative stimuli i form av smerte og ubehag, eller som kan medføre mentale endringer eller skader. Det er også fastsatt rapporteringsplikt for samtlige som blir kjent med situasjoner der stell av dyr svikter. Hundebehandlingen som anbefales av Cesar Millan, er utvilsomt i strid med gjeldende og kommende lovgivning og vi bør alle føle en plikt til å rapportere slike avvik inn til Mattilsynet.

Rådene som formidles gjennom TVNorge-programmet er inhumane, farlige og utdaterte. De er i strid med kjent kunnskap og med de holdninger som det satses på i det norske samfunnet. Etter vår vurdering oppfordrer rådene til brudd på gjeldende og kommende lovgivning. Vi registrerer med vantro at hunder kommer til konsultasjoner med nakkebrudd, sprengte blodkar i øynene, skader i halsregionen, generalisert og ekstrem frykt og farlig aggresjon etter praktisering av disse og lignende metoder.

Med samvittighetsfulle, bekymrede og kompetente hundeeiere i ryggen henvender vi oss derfor til TVNorge med et krav om at programmet tas av skjermen umiddelbart.


Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.

-------------------------------------------------------------------------------------

Og her kommer mine notater om valpeoppdragelse

 

 

 Ny valp i huset

Når man får med seg valpen hjem så er den rundt åtte uker. Den har lært å spise selv, og er ikke lenger så avhengig av moren. Hvis den hadde blitt lenger  med mor og søsken, så hadde den lært noe man kaller "bitehemming" Det betyr at den lærer seg å bite forsiktig. Det er viktig at en hund lærer dette, ellers kan den komme til å bite hardt under lek. Siden valpen forlater moren før dette er lært, så må vi lære den dette. Alle valper biter. Måten å lære den å bite FORSIKTIG på er å gjøre som søsknene ville gjort. Når man leker med valpen, og den biter så hyler man til med at AU!. Man brøler ikke, men piper slik en annen valp ville gjort om det var vondt. Og så reiser man seg og går bort fra valpen.

Etter hvert så vil den lære at vi mennesker er noen pyser som ikke tåler så masse - og den vil bruke tennene mer og mer forsiktig. Ellers så får den jo ikke leke, og det er kjedelig.

 

Overbeskytte.

Man må passe seg så man ikke overbeskytter valpen. Det man må tenke på er at dersom den opplever at VI blir redde, så blir den enda mer redd selv. Noen ganger så trøster man kanskje valpen,. Det den lærer da er at "nå er mor også redd, DETTE er fali det!"

Det beste man kan gjøre hvis valpen blir redd , er  å late som ingen ting. Valpen ser da at vi er ok, og komfortable med situasjonen.

Dersom den er redd f.eks bosspann,  kan man gå bort til det, og klappe på det, og vise valpen at det ikke er farlig. Eller bare overse hele bosspannet og gå videre.

 

Spøkelsesalderen

Alle valper kommer i noe man kaller Spøkelsesalderen. Da kan ellers trygge valper se spøkelser over alt. Plutselig er postkassen farlig og må knurres på. Tv'en får samme behandling. Her må man også la være å forsterke valpens usikkerhet. Altså la være å trøste! Oppføre seg naturlig. Spøkelses alderen kommer ofte rundt 9 mnd.

Valpen - en baby.

Når man får valpen hjem, så er den liten og redd. Den savner tryggheten i flokken, savner moren sin. Den har kanskje aldri vært alene før.

Det man da skal tenke på er at man ikke gjør som i gamledager - man plasserer IKKE valpen alene i kjelleren eller på kjøkkenet, og forlanger at der skal den sove ALENE.

Før så het det seg at valpen måtte skrike noen netter, og så ville den gi seg. Men tenk på grusomt skummelt dette er for en liten valp! For å gi valpen en god overgang, så sover man sammen med den de første nettene. Enten så tar man med seg en madrass, og sover på det rommet den skal ligge, eller så lar man den sove på soverommet. La den ligge i en kurv ved sengen, så du kan ta hånden nedi og trøste den når den savner  moren. La den bli trygg og vant med den nye og ukjente tilværelsen gradvis!  Det er lurt å få med seg et teppe fra valpekassen hos oppdretter så den har noen trygge lukter.

Hvis man lar den sove i sengen, så betyr ikke det at den aldri kan lære seg å sove andre steder. Mine hunder har alle i perioder sovet i sengen, men sover også like godt andre steder.

 

Stueren:

Dette er vel noe av det de fleste gruer seg til. Med noen hunder så går det fort, med andre så kan man slite i det uendelige, og nesten få grå hår til slutt.

Hovedregelen er jo at  man skal ta valpen ut når den har SPIST, SOVET og LEKT. Men er det noe valper gjør, så er det jo nettopp dette. Så da kan man jo konkludere med at man må belage seg på å løpe ut og inn med den ganske så hyppig.

Jeg kan også anbefale at man for  å gjøre det litt lettere tar bort alle gulvteppene! Det er mye lettere å vaske opp etter den da.  Valper søker helst til noe som suger. Og da går den gjerne på teppene. Det er vanskelig å få bort tisseflekker og avføring fra disse, og da søker den gjerne tilbake gang på gang. Så ta bort teppene.

Man kan også benytte bur eller lekegrind. Men da må man også passe på å slippe den ut for å gå på do. For en valp klarer ikke holde seg så lenge, og den vil helst ikke gjøre fra seg der den ligger. Etter min mening er det direkte slemt mot valpen å la den ligge innestengt lang tid av gangen. For må den tisse, tvinges den til å holde seg kanskje lenger enn den klarer.

Så altså - bur og lekegrind er bra, men følg med, og ta den ut når den blir urolig

 

 
Stell:

Fra valpen er liten så må den venne seg til å bli børstet. Den må også venne seg til  å få klørne klippet. Børstingen venner man den til mens den sitter på fanget, eller man setter den på et bord. Pass da på så den ikke sklir, da kan den bli redd for å stå på bordet.

Hvilket utstyr man trenger varierer fra rase til rase. Karde og kam er greit i tykk pels. Man trenger også en skarp saks til floker og annet, og en butt saks til klipping av pelsen under potene. Cavalieren skal helst ikke klippes på labbene dersom den skal utstilles, men man kan med fordel stusse under labbene. Ellers skal den ikke klippes noen steder. Tolleren skal klippes på ørene slik at de ikke er fulle av pels.

Klørne klipper man lettest mens den ligger på ryggen i fanget. Ta bare litt om gangen. man bør klippe klørne på en valp en gang i uken begynnelsen, og bare ørlite hver gang så det blir en vane.  Dersom det begynner å blø har man klippet for masse og kuttet nerven, det gjør vondt. For å stanse blodet kan man sette labben  i et glass kaldt vann, da skal blodårene i nærven trekke seg sammen. Eller man kan tørke bort blodet, og tenne en fyrstikk som man setter mot kloen, da svir man den slik at blødningen stopper. Men ideelt sett så klipper man ikke så masse at dette hender!

 

Treffe andre hunder:

Valpen må venne seg til andre hunder. Men man skal passe på at det da er snakk om snille og stabile hunder. En skremmende opplevelse henger lenge i en valp! Man skal heller ikke la den leke uhemmet med større valper. Valper har ikke lært å være forsiktige med hverandre, og en bitteliten valp, blir fort offeret om de den leker med er mye større.

En annen ting å tenke på er  at man ikke lar de holde på for lenge.  Litt lek er bra, men så bør man stoppe de. Det er ikke bra for en kropp i vekst å overbelastes. Og valpen klarer ofte ikke beherske seg selv slik at den stopper når den er sliten.

Man må også ta hensyn til om valpen leker med jevnbyrdige eller større valper. En stor valp kan gjøre skade på en mindre valp uten at det er med vilje. Så man skal passe på og stoppe dem før det går for langt

Pass også på at valpen ikke lærer seg at den skal hilse på alle den møter. Den skal også kunne passere andre hunder uten å få hilse. Hvis ikke blir det slitsomt å ha hunden når den vokser til og insiterer på å hilse på alle.

 

Mosjon:

Her gjelder en regel: Valper skal ikke mosjoneres!

JA - den skal få bevege seg, løpe og leke- men den skal ikke tas med på tur i band for å mosjonere. Turer i band skal i begynnelsen være korte. Man venner den til bandet, og man lar den venne seg litt til nye omgivelser - miljøtrening. Skal den  være med på lengre turer, så bærer man den når den er trøtt. Skal man på fjelltur, så tar man med seg ryggsekk, og lar valpen sitte i den når den er trøtt.

Det er forsket på at for mye mosjon/overanstrengelse i valpe/unghund tiden kan føre til HD i voksen alder. Så pass spesielt på når det er glatt ute, så den ikke overbelaster leddene.

Når det gjelder trapper, så la den noen ganger gå opp over, men man skal være forsiktige med å la de gå ned, det er lett å miste kontrollen på beina.

 

Miljøtrenig

Dette er viktig for å få en rolig og vant hund man kan ha med seg overalt !

Dersom man har planer om å prøve seg på utstilling, så må man venne valpen til masse mennesker og hunder. En hund som aldri har satt sine ben utenfor hagen, kan få tilnærmet  sammenbrudd når den kommer inn i en stor hall som summer at stemmer, og myldrer av hunder. Vil man at valpen skal vise seg fra sin beste side, så må den få være med på utstillinger bare for å se. Venne seg til fremmede hunder og masse mennesker.

Valpen bør også venne seg til å kjøre buss og båt, ligge og vente uten å mase, treffe hunder den får hilse på og treffe hunder den ikke får hilse på.

Den må også venne seg til barn, vogner, sykler og avisbud.  Traktorer og hester, lastebiler og mopeder. Trapper ute, og automatiske dører, endene i andedammen og andre dyr.

Men man skal heller ikke overdrive. Korte turer på oppdagelsesferd og så hjem for å hvile.

 

Små babyer trenger hvile

Alle valper trenger  å hvile. Men ikke alle klarer å hvile selv. Noen er så ville, at de bare girer seg opp og ikke klarer slappe av. Da må man hjelpe den. Man kan bruke bur, og legge den der. Har man barn, så skal man passe på at de ikke forstyrrer valpen når den sover. Det er forbudt å røre den når den sover! En valp som aldri får hvilt skikkelig vil bli veldig stressa.

Det er også en god øvelse å sette valpen mellom bena, og så sitter man på huk og stryker den sakte i brystet. Hold den vennlig men bestemt fast, og stryk den. Når den slapper av og ikke kjemper mot, kan man slippe den.

En annen god øvelse er å legge den på ryggen i fanget med hodet mot knærne. Man holder den slik at den ikke får sprelle seg løs. Dette går også litt på lederskap. Det er vi som bestemmer. Man kan godt klø den på magen mens den ligger slik. Først når den ligger helt stille, så lar man den komme løs. Det som skjer om man lar den  sprelle seg løs, er at den får belønning for å sprelle, og da vil den forsette med dette.

Mens den ligger slik på ryggen, så kan man også trene på å klippe klør. Man tar bare millimeter i begynnelsen, bare for å venne den til det.

 

 

Tanker om mat

Ofte så finner valpen ut at den ikke vil ha det sunne valpetørrforet som vi serverer den. Da er det fristende å begynne å gi den masse annet, men det er ikke lurt. Da lærer den seg ganske fort hva den skal gjøre for å oppnå noe. La valpen spise valpemat! Man kan godt bløte dette slik at den ikke får vondt i tennene sine om den er i tannfelling. Utenom dette så kan man gi den litt kefirmelk.  Husk friskt drikkevann. Og gi ikke valpen melk å drikke. Hvis ikke valpen vil spise, så bør man la den bli sulten. Da vil den stort sett spise. Men det kan være vanskelig å gjøre seg hard og ikke gi etter når den er så liten og søt, og ikke vil spise maten sin.

Valper skal spise 4 måltider når den er liten. Gradvis går man ned til tre, deretter to. Noen velger å gi hunden to måltider hele livet. Andre lar den få ett måltid som voksen.

 

Å komme når man roper:

Dette er noe av det viktigste en hund bør kunne. Hvis den ikke kommer når man roper, så vil den få lite frihet. Da kan man jo ikke la den være løs.

Man legger grunnlaget når valpen er liten og utrygg. Ha med deg valpen i skogen, la den gå uten band. Her skal vi spille på at valper er redd for å bli forlatt. Når valpen løper rundt og leker, så skal du gjemme deg bak en stein eller et tre. Valpen har sansynligvis glemt deg, men plutselig så vil den komme på at den er alene, og da vil den lete etter deg. ikke gjør det for vanskelig til å begynne med. Og dersom du ser at den får panikk, så må du gi deg til kjenne.

 

Men i hovedsak så går det hele ut på at valpen skal lære seg å holde øye med DEG. Det er den som må følge med på deg i øyekroken. For du smetter vekk og gjemmer deg når sjansen byr seg. Det skal ikke være slik at DU dilter etter valpen og  passer på den. Hunden skal følge deg.

Vil man ha en hund som holder seg i nærheten, så skal man passe på å belønne når den gjør nettopp dette. Oppmuntre den til å komme inn til deg og få godbit, og la den løpe igjen. Hvis man belønner når hunden av seg selv søker kontakt, så er dette altså en svært effektiv måte å lære den å holde seg i nærheten.

Når det gjelder selve innkallingen, så har vi noen hovedregler:

* Ikke rop når du er sinna!

* Ikke ta den i band hver gang når du har ropt den inn

* Belønn skikkelig !

For å lære valpen å komme når man roper KOM, så løper man fra den. Man roper KOM; og så snur man ryggen til og løper. Da vil de aller fleste valper komme som et skudd. Når den kommer, setter man seg ned på huk, og møter den med klapp og snadder - det skal være positivt å komme til mor og far. Bruk virkelig gode godbiter, og la den få mer enn en. Vil man venne den til fløyte, gjør man på samme måten. Man kan også fløyte når hunden er ved siden av  deg  og så gi den godbiter. Da vil den forbinde lyden med snadder.

 

Når den gjør noe galt, hva da?

Man skal iallefall ikke gjøre som i "gamledager", da var det dask med sammenrullede aviser, og risting etter nakken.

Ofte så er et NEI eller et FY med streng stemme nok. Eller man kan trampe i gulvet/klappe i hendene for å få den til å holde opp. Etter min mening så kan man også ta valpen i kinnet/kjakene samtidig som man bestemt sier NEI. Men da skal man ikke riste eller løfte den ! Da understreker man hva men mener. Holder kanskje noen sekunder og ser strengt på den.

Man kan i noen tilfeller avlede den. F.eks hvis den begynner å bølle med møblene eller sko eller garnnøstet- så kan man heller gi den en leke. Pass bare på at valpen ikke lærer seg å gjøre ugagn for å få leker av deg.

Dersom ikke noe av dette hjelper, så ta kontakt, det finnes oftest flere løsninger på et problem

Lederskap.

I en flokk er det lederen som skal

- Ta initiativ til lek og aktivitet.

-Ta i mot besøkende eller møtende.

- Spiser først.

 

 
Lederen er ikke nødvendigvis så streng. Men han er psykisk overlegen. Han kan være overlegen - man koser ikke alltid når valpen kommer og vil kose, man leker ikke alltid selv om valpen vil leke der og da. Istedenfor så overser man valpen. Når den har gitt opp ,så kan man invitere den til lek eller kos. Når VI vil.

Ringer det på døren, så er det ikke hundens oppgave å sjekke ut hvem det er. Det er det VI som skal gjøre.

Møter man en hund på stien, så skal ikke hunden frem for å undersøke, det er VÅR oppgave. Ikke slipp hunden frem. Og heller ikke la den hilse på alle den møter. Skal den hilse, så skal den få lov av oss til å gjøre det.

Når det gjelder maten, så bør vi ikke la hunden få sin mat bare for at vi skal få fred når vi spiser. la hunden være et annet sted, og gi den mat når dere selv er ferdige å spise.

 

Å være konsekvent.

Dette betyr at det man har sagt, det skal man følge opp. Sier man at hunden skal komme på plass, så SKAL den det. Da holder det ikke at den løper bort til deg, og så løper videre.

Har man sagt at hunden skal ligge, så må man passe på at den ikke får reist seg igjen før man gir den lov.

Hvis hunden ikke skal få være i sofaen, så forbyr man dette fra begynnelsen av. Hvis den noen ganger får lov og andre ganger ikke, så vil den ikke forstå noe.

Sier man sitt, så skal hunden sitte til den får lov å reise seg. osv.

 

Å forstå et NEI.

Dette må alle hunder lære seg. En måte å gjøre det på er at man setter seg på huk med en godbit i hånden. Når hunden prøver å ta denne så dytter man den tilbake og sier NEI. Først når den rolig sitter, så får den godbiten.

Etter hvert så kan denne øvelsen utvides. Da legger man godbiten på kneet, og passer på så hunden ikke får tatt den. Da er det NEI. Når den slutter., så får den et vær -så-god. Når den mester dette, kan man legge godbiten på bakken, eller også kaste den. Det er NEI, helt til den tar kontakt med oss, da får den forsyne seg.

 

Å ha kontakt

Dette bør man trene på om man ønsker å drive med lydighet eller lignende, så må valpen lære seg å holde blikkontakt med oss. Med kontakt får man god kommunikasjon.

Det letteste er å bruke små pølsebiter eller ostebiter i munnen. Når hunden kikker på deg, så spytter du en godbit til den. Etter hvert kan den se lenger på deg av gangen før du spytter godbiten.

Da kan du utvide til å ha godbiter i hendene også. Still deg med hendene ut, for å lokke hunden til  å se på de. Men den får ikke godbit før den er i ansiktet på deg. Da kan du spytte godbit, og etter hvert gi godbit fra hendene også. hunden skal kunne holde blikkontakt med deg selv om du beveger armene, og beveger på kroppen.

Bruk gjerne en smattelyd, eller ordet "følg med" eller "kontakt" på denne øvelsen.

 

Vaksine

Valpen har blitt vaksinert før du får den. Men den skal revaksineres når den er rundt tre månder. Dette er viktig. Husk å ta vare på vaksinasjonsbevis i tilfelle utstilling eller kennelopphold.

Hunden skal vaksineres en gang i året. Noen vaksinerer annen hvert år. Hør hva din veterinær anbefaler.

 

Ormekur.

Hunder skal ha ormekur iallefall et par ganger i året. Det finnes forskjellige typer å få tak i. Noen skal gis flere dager, andre skal gis i en dose. Noen er i tube, andre i tablettform. Velg det som passer best din situasjon  og hundens vekt.

 

Leker

Ikke la hunden ha for mange leker, og unngå å la den ha leker som kan forveksles med ting den IKKE får ødelegge. Å gi den en sko, er ikke lurt, for mange hunder tror da at alle sko er lovlig vilt.  Pass også på at den ikke kan få i seg noe farlig. Får den kosedyr, så ta bort øyner og løse deler som er farlige for valpemager.

Helst bør den ha leker den kan tygge på. Det finnes mange forskjellige varianter av tyggebein av hud.  Jeg er personlig skeptisk til de med knute i enden. Det finnes hunder som har satt knuten fast i hals/mage. Her i huset får de heller sammenrullede tyggepinner. Disse er ca 25 cm lange og 1,5 cm tykke. Når de legger seg om kvelden så pleier de å få hver sin lille tyggestang. Disse får man kjøpt i store pakker. En variant er sammenrullet, og en variant er av malt hud som er presset til en stang.

Tyggepinner med fargetilsetting bør man unngå. Jeg har også opplevd at et rødt tyggebein satte stygge røde flekker på et lyst gulvteppe.

Det finnes også noen ordentlige bein, som er fylt med snadder. Disse er gode, og gir sysselsetting når hunden skal bruke tungen til å få ut alt det gode.

En annen ting som er lurt å ha er en aktiviserings ball! Denne fyller man med godbiter, og så må hunden rulle den på gulvet for at de skal trille ut. Man kan få litt samme effekt om man tar en tom brusflaske og fyller godbiter i denne. Da må hunden snurre den rundt for at godbitene skal komme ut.

 

Hodetrim

Noe som er veldig lurt er å la hunden søke etter godbiter i hagen. Man slenger ut en neve godbiter , og så er det bare for den å bruke nesen for   finne de. Man kan også gjøre dette når man er på tur.

Noen gir hundens måltid på denne måten. Da får den brukt hodet isteden for å bare gumle de i seg fra skålen.

Sleng ut godbitene og legg til kommandoen SØK.  Denne kommer du også til å bruke hvis du skal gå spor med hunden senere. Da vet den at den skal bruke nesen.

 

Lydighet i hverdagen:

Her kommer noen øvelser som man bør trene på for å få en lydig hund i heimen.

Husk at all trening skal være lystbetont. Bruk godbiter, positiv stemme, og ha tålmodighet.

Lykke til!

 

 

SITT:

Dette er den letteste øvelsen. Bruk godbit. Hold denne foran valpen. Når den finner ut at det ikke nytter å hoppe etter den, så vil den før eller senere sette seg. DA får den godbiten.

Legg først på kommando når valpen setter seg med det samme du holder godbiten over hodet på den.

NB: Dersom du har planer om å stille valpen på utstilling, så bør treningen i å sitte begrenses. På utstilling er det ønskelig at valpen står!

 

DEKK/Ligg/ Legg deg.

NB- om du bruker Legg Deg i hverdagen, så bruk noe annet f.eks DEKK når du trener lydighet. Dekk skal være en absolutt kommando som den ikke får reise seg fra. Legg Deg er ikke så strengt.

Lær inn med godbit i hånden. Få valpen til å sitte, og lokk den ned  i liggende med godbiten. Raske bevegelser vil etter hvert gi en rask  pladask dekk.

Legg på kommando når hunden begynner å forstå hva det dreier seg om.

Tren gjerne Dekk- Sitt opp- Dekk - Sitt opp.

 

GÅ PENT I  BAND:

Noe av det vanskeligste å lære hunden synes mange.

Det jeg mener er hele vitsen  er å IKKE la den lære å dra først! Da må man avlære dette, og da er det lettere å forebygge. Mange henger på slep etter valpen til den begynner å bli sterk og brysom, og da er det gjort...

Derfor bør man ha  en behagelig sele på hvalpen/hunden når man IKKE trener og skal gå på tur. Da har hunden frihet.

Når man bestemmer seg for å trene, hekter man bandet i halsbandet. Da får valpen ikke gå så mye som et skritt med stramt band!  Her må man følge nøye med og være konsekvent!

Gjør slik.:

la valpen ha et band på rundt to meter. Når du ser at den ruser fremmover, så stopper du! Stå stille og la den ikke dra seg frem en millimeter en gang. Er det en sterk valp så holder man bandet i hendene inn mot magen så man ikke viker. Når valpen av seg selv slakker bandet så går man raskt videre. Strammer bandet er det bråstopp!

Denne øvelsen bør også kombineres med at man kaster godbiter som valpen ikke får ta. Ha den i band, og kast noen den får ta. Deretter kaster du de lenger frem, når valpen da prøver, så holder du den tilbake. Når den snur seg mot deg, slipper du den frem og lar den ta.

Målet med dette er at hunden skal forbinde stramt band med å slakke og ta kontakt med deg. Når den oppdager at da får den gå videre, så tar den det kjapt.

Men da må du ikke la den dra seg frem til ting. Det er en veldig sterk belønning hvis den får dradd deg med seg til noe den vil. Og da er spiren for å trekke i bandet lagt.

 

 

 

 

 

Jenka med Knøtte og Isabella

Når jeg passer på så går det greit

 

 

 

Å være alene

For en valp er det skremmende å bli forlatt. Når den kommer til et nytt hjem må man lære den at det ikke er farlig å være alene. For noen hunder er dette vanskelig å forstå. De er redde, og tror ikke man kommer tilbake når man går fra de. Da kan det fort bli slik at hunden hyler og griner, og kanskje ødelegger møbler og ting den får tak i.

 

Det beste er om valpen ikke må være alene den første tiden. Man bør ordne seg slik at man har noen uker fri når valpen kommer i huset.

Da kan man venne den til å være alene gradvis.

I begynnelsen er det ikke snakk om å forlate den. Men man går kanskje inn på et annet rom uten at valpen får bli med. Man er bare borte et sekund eller to de første gangene før man går tilbake til valpen.

Det er viktig at man ikke gjør noe vesen av dette. Det skal være noe som er helt naturlig, og man kommer tilbake.

Etter hvert som det går bra og valpen ikke gråter, øker man på sekundene man er borte. Ta mange slike turer hver dag. Øv også på å lukke døren - åpne den - og deretter  gå tilbake. Pass på at valpen ikke begynner å gråte.  Og ungå for all del å trøste !!

 

Når det går greit å gå inn på et annet rom, øker man tiden. Kanskje lukker man døren på kjøkkenet mens den er opptatt med maten. Gå inn før den begynner å gråte. Du kan også la den få noe å gnage på, og benytte sjansen til å lukke døren.

Overse valpen helt når du kommer inn igjen.

 

Gradvis begynner man også treningen på at man går ut uten valpen. Til å begynne med er det snakk om sekunder, deretter øker man på.

 

Husk at en liten valp ikke har blærekontroll slik at den kan være alene over lengre tid uten å tisse!!!

 

 La den heller ikke være i et rom hvor den kan ødelegge for mye. Mange bruker lekegrind eller bur.

 

Dersom valpen skulle begynne å hyle, så er det viktig at man ikke går inn til den!! Vent til den er stille, eller lag en eller annen lyd som får den stille noen sekunder - så kan du gå inn til den.

 

Jeg vil til slutt oppmuntre alle til å delta på kurs med hunden sin.

Jeg anbefaler alle å delta på et Valpekurs.

Her får du lære det grunnleggende, og hunden får venne seg til andre hunder.

Dressurkurs er både gøy og nyttig.

Lykke til videre,

og lurer dere på noe så ta kontakt !