KANINER og

MARSVIN

 

Kaninburet:

Man kan ha kaniner inne, eller ute. Har man de ute så må man tenke på at buret må være tett slik at det ikke blir vått inni, og at det ikke står i trekk. Kaniner blir lett syke av trekk. De kan bli forkjøla, og får lett rennende øyner.

Det er også viktig at buret ikke står direkte i solen, for da blir det veldig varmt inni. Da kan kaninen få heteslag.

Det ideelle er at buret er så stor som mulig. Ferdige trebur som selges i dyrebutikker eller på Felleskjøpet er alt for små. De er lave så den kan ikke strekke seg på to bein, og svake i materialene. Man skal tenke på at kaninen tilbringer det meste av livet sitt inne i buret. Den skal ha muligheter til å kunne hoppe frem og tilbake, ha en hylle eller kasse å hoppe opp og ned av, så den får brukt musklene. Jeg synes ikke man skal spare på materialen når man bygger bur. En lengde på et par meter, gjerne mer, og en 60-70 cm dypt er ganske bra. Pass på at man når helt bak med armen, slik at man får komme til å rense, og får tak i kaninen. Den må også ha en kasse som er varm og god å være i på kalde vinterdager. Helst så bør "utedelen" ha vegger, slik at det blir lunt for kaninen. Men fronten bør være åpen slik at den kan se ut og følge med på det som skjer utenfor. Bunnen i selve utedelen er ofte i netting. Dette gjør at skitten faller gjennom, og letter rengjøringen, men den er ikke snill mot kaninens føtter. Det er ikke behagelig for små kaninføtter å hoppe på tynn netting med store masker. Skal man ha nett i bunnen, så bør man bruke et med firkantede hull. Ikke såkalt kylingnetting. Firkantnettingen er stivere og mindre skarp, og tåler dessuten mer når det gjelder angrep fra hunder og rever.

Mer behagelig er tett bunn. Da bør man bruke noe som er vanntett og ikke suger til seg urin. Baderomsplater er gode til dette. Tett med silikon langs veggen så det ikke trekker inn urin. Oppå dette har man spon, eller man setter inn en toalettkasse i et hjørne, hvis kaninen har valgt et sted til toaletthjørne. Da begrenser man bruken av strø, og mengden av skitt i buret. Når man renser buret, så bruker man en liten spade eller lignende, og skufler alt ned i en bøtte eller hva man nå bruker. Så legger man inn reint spon.

En mulighet er å lage en løpegård, enten som står fast, eller som kan flyttes. Inni denne kan man sette et isolert hus til den. Da får den mer plass å være på. Jeg lagde dette gressburet/luftegården etter en modell på internett. Den er satt sammen av fire sider. Jeg har boret hull og satt den sammen i hjørnene med lange bolter og mutter på. Da kan den skrus fra hverandre og settes vekk flatpakket. Pga fare for mink, så har jeg nett i bunnen. Dette gjør at de ikke for tak i gress, men at jeg må gi dem det. Hadde buret stått et annet sted, så kunne jeg hatt nett i bunnen med større huller i. Grunnen til at nett i bunnen er en god ide, er at kaniner elsker å grave, og de graver fort. Vips på noen minutter kan den være borte. Taket festes med lastestropper. En krok i taket, en krok i veggen.

Det som er viktig å huske på når man skal ha utekanin, er at man ikke må glemme den!! Jeg har sett eksempler på kaniner som står for seg selv et sted langt unna huset, helt glemt. her står de i gammel spon, urin og avføring. Vannet er brunt og gammelt, maten og høyet tilsølet med avføring, dyr, og spon, . Dette er et sørgelig syn. Kaniner som en gang betydde noe, men som er glemt. Som kanskje får mat og vann en gang innimellom, men ellers er forvist til seg selv. Kaniner som kanskje barnet i familien tigget seg til, men som ikke lenger er av interesse.

Ellers så får man jo tak i de vanlige "trekant burene" Disse  gir etter min mening liten plass å bevege seg på. Og er ikke så trygge når det gjelder rovdyr siden burets sider ligger innover kaninen. Jeg har selv opplevd at en hund bykset på skråveggen av buret, og faktisk nappet ut en stod dott med pels fra kaninens hode. hun var livredd etterpå og hadde små blodprikker etter at pelsen ble rykket ut. Dette buret hadde vegger av kyllingnetting, noe som gir etter for press. En annen type er de man kan kjøpe som ligner på kompostbinge elementer. De setter man sammen i hjørnene. Men her er det lett for en kattepote å komme inn med klørne fremme. Selv om buret i konstruksjonen er ganske sterkt. Det grønne på bildet er mitt, det har en liten luke på siden, og det er ikke så lett å få tak i dyrene om de klemmer seg inn i et hjørne.

Også når det regner, så må man ut og snakke litt med kaninen, stelle den, se at den er frisk. Om vinteren, må man flere ganger om dagen ta inn vannflaske til tining, og henge ut ny flaske med vann. Det hjelper lite å pakke inn flasken med strikkesokker ol, for vannet fryser først i tuten. Også gulrøtter og agurker fryser. Så skal kaninen få drikke, så må man altså ta på seg bryet med å gi den opptinte flasker minst et par ganger om dagen.

Det som uansett er viktig å huske på- er at kaninen skal ut av buret og strekke på bena hver dag. Bor kaninen inne, kan man slippe den i et rom der det ikke er masse ledninger den kan gnage på. Husk å holde øye med den, ikke la den være løs uten tilsyn. Bor kaninen ute- så kan man lufte den i sele.

Dersom man velger å ha kaninen inne, er det etter min mening lettere å ha kontakt med den. Da ser man den oftere,  kan prate med den når man går forbi, og kan sette seg ned med den på fanget. Jeg har prøvd begge deler, og kan skrive under på at man får et helt annet forhold til dem når man har de inne. Da ser man personligheten og får de lettere tamme.

Skal man ha kaninen inne så trenger man et innebur. I dyrebutikkene får man hovedsaklig to typer. Begge har plastbunn.

Den ene varianten har tette gjennomsiktige vegger, og en åpen luke på taket. Dette er IKKE å anbefale. Det hindrer riktignok en del søl av spon på gulvet, men inni et slikt bur blir det en sommerdag fort alt for varmt, og luften for dårlig.

Den andre typen har gitter, luke på toppen, og vanligvis en i siden. Når det gjelder størrelsen på et slikt bur, så kan man få de alt for små. I bøker kan man lese at bur som er f.eks 40*70 er passende. Men selv til en liten kanin så er dette for lite!! Her kan ikke en livlig kanin hoppe frem og tilbake. Buret skal etter min mening  MINST være 50*100 cm. Det finnes også en variant som er litt lengre enn dette. Slike bur koster en del, og man må regne med at det går an tusenlapp og kanskje mer. Felleskjøpet har også noen steder slike bur, og de kan være rimeligere enn i dyrebutikken, men pass på størrelsen. Vi har ett som er 140*60, men det har vi bestilt fra sverige. I noen dyrebutikker kan man også få tak i dette buret.  Buret med to kaniner i som er avbildet, er et lite fengsel

Inni buret enten det står ute eller inne skal kaninen ha en skål til mat. Denne bør ha rette kanter sånn at den ikke kan velte. Man trenger også en drikkeflaske. Denne fylles med vann og ristes opp ned før man henger den opp. Grunnen til at man rister den er for å få dryppeventilen til å virke. Det hender at slike flasker henger seg opp og kaninen får ikke ut vann. Så bruk en finger foran tuten og sjekk at det drypper før du forlater buret. Jeg har selv opplevd en flaske som gikk tett, og det var ingen koselig opplevelse da jeg kom tilbake etter helgebesøk et annet sted. Kaninen var i live, men var kjempetørst, den hadde jo ikke fått vann  i seg. Så dette er viktig. Utenom dette trenger man en høyhekk til å henge opp høyet i, slik at det ikke blir trampet og tisset på. Det finnes utvendige i plast, disse er lette å fylle i og lekker ikke. Det finnes også innvendige som er laget som gitter, dette napper kaninen høy utav.

For å holde kaninen i aktivitet, så anbefaler jeg at man setter inn noen plater/hyller. Disse kan tres gjennom sprinklene, eller festes med kroker i sidene.  Da kan kaninen hoppe opp og ned. Setter man maten oppå en slik hylle så må den jobbe litt for føden. Tykke greiner å gnage på, en saltstein, og en gnagestein er også viktig. Et hus bør ha flatt tak slik at kaninen kan ligge oppå det og kikke. Men sett ikke inn hus før kaninen er trygg på deg, ellers vil den bare gjemme seg.

Lille søte Mia

Kaninens mat:

Når det gjelder mat så er meningene delte. Noen mener at man skal gi bare kaninpellets, andre gir kanin- eller gnagerblandinger. Jeg har prøvd begge deler, og har ennå ikke merket noe til sykdom når jeg har foret med blandinger. Men det er klart, at dersom kaninen bare plukker ut noen få sorter som den liker, og alltid lar resten ligge, så får den ikke i seg alt den trenger. La maten stå slik at den spiser det. Pass på når det gjelder havren (lange korn), for her spiser de innmaten, og lar skallet ligge igjen, dette kan man ikke forvente at den spiser. (Red: 0ppdatert 2011 - det anbefales nå at kaniner får pellets beregnet på kaniner, og ikke gnagerblanding. Men i hovedsak så skal de spise høy. Så kan den få litt ulikt knask utenom)

Foruten mat, så trenger den høy. Alt den vil ha. Høy er sundt og viktig for kaniners fordøyelse. Høyet skal ikke være støvet eller muggent. Det skal lukte friskt og godt.

Kaniner har sart mage, men om man venner den til litt etter litt, så blir de veldig glade for gulrøtter, salat, løvetannblader, skvalderkålblader, druer, blader fra bjørk, hassel, selje osv. Kvister og greiner er også bra. Det er utrolig mye de kan spise, men det blir lett til at man gir av det man likevel har i huset eller hagen/skogen like ved. Den store kaninboka er en ny bok om kaniner, og jeg tror den er veldig bra, har ikke fått lest den ennå. Men et tips til de som vil vite mer om kaniner

Omtale på nett "Glade kaniner i gode hjem lever lengre, er sunnere og mye mer kontaktsøkende enn kaniner som er oppstallet i tradisjonelle små bur. Les om hvordan man kan ta hensyn til kaninens naturlige atferd og sosiale og bevegelsesmessige behov, og hvordan man dermed får et nært og godt forhold til sitt familiedyr. Boka gir en grundig gjennomgang av kaninens atferd og helse, og er også egnet for veterinærer og dyrepleiere i smådyrpraksis. En bok som tar kaninen på alvor, som forteller om alt fra kaninens ernæring til artens historie, og viser hvordan du gir kaninen omsorg og pleie. Den beste guiden til et godt kaninhold."

Atferd:

Kaniner er veldig territorielle og kan sjelden dele bur med en annen kanin. Det kan gå helt fint mens de er små, men når de blir kjønnsmodne så begynner de gjerne å sloss. Dersom de har stor plass så kan det gå bra, men innestengt i et standard bur har de ikke noen steder å rømme når det blir for hett. Hunnkaniner blir hormonelle med jevne mellomrom.  Da vil de ri på alt mulig, hadde selv en kanin som prøvde å parre seg med ene hunden min, når de lå i sofaen sammen.

Kaniner bor gjerne sammen med andre i et område. De har egne huler, og er naboer.  De er veldig opptatt av å nusse og stelle hverandre. Særlig på snuten og oppå hodet.  Derfor bør man klappe de forsiktig på neseryggen. Dersom kaninen kommer og strekker frem hodet kan det hende at den vil at du skal klappe den slik. Jeg hadde en gang en kanin som var slik. Hun slikket dessuten tilbake når jeg rakte hånden frem, Men dette varierer, man kan også få seg et bitt om man prøver.

Kaniner har svært få lyder. Det kan hende at de skriker, men da er det i sterk smerte eller dødsangst. Hvis de er irriterte så kan de brumme. Tramping er tegn på at de prøver å advare om noe skremmende. Plutselige lyder kan føre til tramping, mens kaninen har ørene på stilk for å analysere situasjonen.

En kanin som er redd kan trykke seg flat mot bakken, men også sitte sammenkrøpet og liksom hyperventilere. Hvis den er veldig varm så hender det at de strekker seg så lange de er med magen mot underlaget. Da ser kan gjerne at de puster fort, og at ørene beveger seg i takt med pustingen. Hvis kaninen er avslappet, eller sliten , så kan den legge seg liksom på siden. Da strekker den seg ut, og puster ikke så fort. For å ligge slik, så må de gjerne føle seg trygge. Man bør ikke klappe den da, men la den få ligge i fred og slappe av.

Når man omgås kaniner skal man alltid bevege hånden sakte mot de, slik at de får se at man kommer. Man skal helst løfte de med en hånd under magen, og så ta rundt de. Er de vanskelige å få tak i kan nakketaket brukes, men ta da også i skinnet og ikke bare i pelsen, da den kan riste seg løs og få pelsen revet ut med roten. Pass på så fort som mulig å få en hånd under baken på den, ikke la den henge slik. Løfting etter ørene er dyreplageri. Bær den inntil kroppen, eller oppå armen, hold den godt så den ikke kan falle ned. Mine kaniner har satt pris på å sitte ganske langt oppe på skulderen, og gjemme seg i håret mitt.

 

Ting å tenke på.

Kaniner kan om de stelles bra og trives bli 6-7 år, mange eldre og mange ikke så gamle. Det er viktig når man kjøper kanin at man ser at tennene er gode. Tenner som har feil stilling vil ikke slites mot hverandre når den spiser, og kan begynne å vokse i munnen dens. Slike tenner må klippes. hvis ikke klarer den ikke spise. Noe som også er et problem som kommer av for lange tenner, er at jekslene begynner å vokse også. Da stikker de kaninen i kinnene når den spiser, og slike kaniner slutter ofte å spise. Dette kan man ikke se selv, kaninen må bedøves og dyrlege kikke innerst i munnen på den. Eventuelt spisser raspes bort. Tannfeil er arvelig, pass derfor på dette.

Man må også huske på kaninens klør. Disse må sansynligvis klippes. Om man klipper litt en gang i måneden, så unngår man for lange klør. Lange klør kan også lett henges fast og rives løs. Man klipper med en klotang for katter. Pass på å ha godt lys. Lyse klør er lettest å klippe. Hold godt tak i labben så den ikke drar den til seg mens man klipper. Klem kaninen fast mellom lårene eller få en annen til å holde mens du klipper. pass på at du ikke klipper nerven - da får kaninen vondt og det blør.

Noen ganger blir kaninen grisete bak, da må man hjelpe den å bli ren. Hold baken under rennende vann, pass på så det ikke er for varmt, og vask den.

Kaniner har også noen luktkjertler bak på hver side av kjønnsorganet. De er mørkbrune og lukter stramt, og ligger i en liten hudlomme. Plukk forsiktig bort, evt bruk litt matolje til å mykne det opp med så det løsner lettere.

 

FAKTA

Kjønnsmoden : 3 månder

Drektig: ca en måned

Antall unger: 2-8

Ungene avvennes etter ca 6-8 uker

Leveringsklar: 8 uker

Tenner: vokser hele livet

Levealder: 5-6 år+

Minstemål bur: 50*100cm til en dverg kanin

 

 

 

 

MARSVIN    

Marsvin er koselige dyr med personligheter. De vil når de er flere prate sammen, og vandre rundt i flokk. Språket deres er ulike hvine/hyle lyder. Hvis man observerer de så lærer man hva de ulike lydene betyr. Jeg har tolket såpass at høye "ouuii, oouuiii, oouii" er matlyden. Den hører man når man åpner kjøleskapsdøren, rasler med en pose, eller gjør andre ting som for marsvinet betyr MAT!  Og marsvin er ivrige tiggere. En annen lyd man kan høre er hannens rare brumming - det høres ut som om han har en liten motor inni seg. Samtidig så smyger han på stive føtter med vaggende bevegelser rundt hunnen han prøver å sjekke opp. Er marsvinet irritert, så kommer det en rar "humre -lyd", Ikke direkte en brumming, ikke piping, men en dyp liksom humrende lyd. Om man klør de på rumpa, noe de slett ikke liker, så hender det at de skriker irritert, eller lager denne humrende dype lyden langt nede i halsen sin.

Marsvin som går løse på gulvet, vil følge etter sjefen. Der er det tryggest. De vagger bortover i en rekke, og lager seg faste stier som de følger. Heletiden er de på vakt i tilfelle noe skulle være farlig. Samtidig så prater de klukkende med hverandre. "pudd, pudd, pudd" eller "bupp. bupp bupp" lignende lyder. Dette er koselige pratelyder.

BUR

Når det gjelder bur, så vil jeg si at det som gjelder for kanin- innebur, også gjelder for marsvin. Unngå de med plastoverdel, og tenk : jo større - jo bedre. MINST 100*50 mener jeg. Marsvin liker å bevege seg, og bør får være løs på gulvet, men som med kanin, kan de finne på å gnage på møbler og ledninger, så derfor må de følges nøye. Derfor er det også viktig at buret er så romslig at de kan bevege seg rundt der også, og det ikke blir et fengsel for dem.

Her er et eksempel på et alt for lite bur.

Her er det ingen plass til å bevege seg. Dette er et fengsel!

Det burde vært straffbart å produsere slike små  bur, samt å selge de:

Mål : 61,5 x 40 x 35,5 cm.

Inne i buret innreder man med matskål, vannflaske (pass på at marsvinet når opp), greiner til å gnage på (viktig for tennene vokser hele livet og må slites ned når de spiser), høyhekk (de som henges utenpå buret er veldig greie, for da er det lett å komme til og fylle på høy), mineralstein, saltstein,  og kanskje et hus. Men det man må tenke på med hus, er at nye marsvin gjerne gjemmer seg her inne, og da får man vanskeligere kontakt med dem for å få de tamme. Isteden for hus, så anbefaler jeg at man setter inn en eller to hyller i buret. Bruk plank, eller en plate, og heng fast med kroker i endene. Marsvin er veldig spretne, og når de får muligheten så hopper de. Dersom man setter matskålen oppå en slik plate, så må de anstrenge seg litt for å få spist. Da får de også mosjon i buret. Noen bøker anbefaler at man legger inn en stein som de kan slipe klørne på, men jeg har ennå aldri sett marsvin som klorer på stein slik katter klorer på et klorebrett, så jeg har ikke stein i buret. Man kan jo selvsagt ha det for avvekslingens skyld, Da bør den være flat oppå så det går an å sitte på den.

 

Her er bilde av buret vårt. Det er spesialbestilt fra sverige, men enkelte dyrebutikker har det også, eller et som er 120 cm langt.

Det er ca 140cm*70 cm.

Buret er innredet med tunnel, hus, stein å sitte på, hylle  med enda et hus oppå, samt høyhekk og matskål.

Jeg passer på å variere innredningen, og flytte på ting når jeg renser.

 

I utlandet bruker man både hengekøyer, soveposer og juksepels til marsvinene. Og noen bruker til og med håndklær til underlag istedenfor spon.

Som underlag i buret har man vanlig sagspon, eller miljøstrø - dette er spon som er presset sammen til pellets. Nå får man også tak i spon med duft av sitron eller eple. Dette lukter faktisk ganske friskt. dersom man er så heldig at marsvinet finner seg et spesielt hjørne til toalett, så kan man sette inn en toalettkasse der, og det vil lette renholdet. Men min erfaring er at marsvin slett ikke er renslige, de bæsjer stort sett der  de er, og tisser innimellom, så man må tørke og koste etter en luftetur på gulvet. Det beste er å bruke trepellets i buret, dette suger til seg fukt og hinder lukt effektivt. Vi kjøper sekker på Felleskjøpet med trepellets beregnet som brensel - men dette fungerer supert i buret, og er også billigere enn miljøstrø i dyrebutikk.

Om sommeren så kan marsvinet få komme ut på plenen og spise gress. Les det som står skrevet om kaniner og gressbur over her, for det gjelder for marsvin også.

 

MAT

Marsvin trenger variert kost. Og de trenger tilskudd av C-vitaminer. Dette tilsetter man ofte i vannet. Enten dråper som de selger i dyrebutikken, eller noen dråper Biovit (menneskevitamin på flaske). Marsvin skal alltid ha høy, godt friskt høy. Det må ikke lukte vondt, være støvet eller muggent, men grønt og friskt og godt. Husk å skifte dette flere ganger i uken så ikke vannet blir dårlig.

Her koser Mimmi seg med høy fra høyhekken.

Man bør henge opp høyet slik for å holde det reint.

Videre så trenger marsvinet pellets eller marsvinblanding. Her er det også delte meninger om hva som er best. Noen har erfart at ren pellets er bra og sundt, andre oppnår godt resultat med gnagerblanding. Denne inneholder forskjellige frø og korn, og pellets. I Butikkene får man noe som heter gnagerblanding, på felleskjøpet får man kaninpellets, men jeg vet ikke om dette er bra for marsvin. I dyrebutikkene får man diverse blandinger, pellets, snadder, gnagerstenger og godteri.

Når det gjelder blandinger så må man også med marsvin passe på at de spiser variert, og ikke velger bort masse. marsvin er forskjellige og liker ikke det samme. Men det som jeg ser går igjen her er at de ikke liker de gule tørre maisflakene, maisen og puffet ris. Ei heller den tykke varianten av pellets.

Foruten dette gir man gulrøtter, salat, eple, pærer, jordbær, plommer, druer, blomkål, brokkoli osv osv. Jeg har dyrket isbergsalat i en blomsterkasse og henter frisk salat til de derfra. Det er  skikkelig snadder.

Greiner og kvister er viktig for å få gnagd. Ta inn greiner med blad på fra hasseltre, selje, bjørk, rogn og usprøytede frukttrær. Blåbærlyng er en favoritt her i heimen. Gress, skvalderkål, surblader og annet som man finner ute er sundt og godt. (så lenge man unngår å plukke der det er mye trafikk og eksos- og hunder som tisser.

 

ATFERD

Jeg har allerede skrevet litt om språk og atferd . Marsvin viser godt hva de liker og ikke liker. Klapper man den på hodet og den ikke vil det, så vil det dytte hånden bestemt bort, og kanskje også brumme litt irritert. Den lyden jeg oftest hører her hjemme er mat-lyden. Det hyles i kor når noen går i kjøleskapet. Den eldste hannen min er mest tam, og han ligger gjerne i fanget mitt og slikker jeg på fingrene. Jeg vil anta at huden smaker salt og at det er derfor han gjør dette. Marsvin pleier ikke slikke og stelle så masse med hverandre. Men noen slikk på ørene til hverandre kan det blir. Og også bitt! Bitteliten fikk bitt hakk ene øret og blødde stakkar, antagelig mens de kranglet om noe. For det hender at de krangler! Da hører jeg høye hyl i buret og så spruter strøet veggimellom. Men det er skjelden noe alvorlig. Ellers kan jeg vel si at marsvin er noen store matmomser! setter jeg de ut i gressburet, så gumler de i veg. Setter jeg kaniner ut, så undersøker de alle steder etter en rømningsvei. :-)

Her er det Knøtte som gumler i seg. Ruskesara ligger bak han og sover.

Marsvin er sosiale dyr. Hunner pleier å gå fint sammen. Hanner kan gå sammen dersom de ikke har en hunn i nærheten, eller har gått sammen med en hunn etter at de ble kjønnsmodne. Men da skal de ha god plass, og dobbelt opp av alt. Ellers kan man risikere at den dominante hannen nekter den andre å spise og drikke. Slik vil det være i en naturlig flokk, en hann regjerer, og de andre må flytte på seg. Men man kan ha en kastrert hann sammen med hunner. Da blir det ikke barn av det. Har man ellers hann og hunn sammen, så vil det bli ganske mange marsvinunger. Og det er ikke sundt for hunnen å føde for tett heller. Det fødes allerede for mange marsvinunger, så man behøver ikke akkurat gjøres på at de parrer i hytt og vær.

 

Ting å tenke på.

Man må selvsagt tenke på at marsvin kan leve noen år. Mitt eldste ble 7 år, da var han en skral eldre herremann, og han fikk lov å vandre til de evige beitemarker. Da har man ansvar for dyret den tiden det lever. Man må gi det dyrlegehjelp dersom det er nødvendig, og stell og oppmerksomhet. Et glemt marsvin er et trist marsvin. Det kan hende at klørne må klippes, dette er ikke vanskelig. Bruk en klotang for katter, og ta bare bittelitt. Det er bedre å klippe lite og ofte, enn å la klørne vokse i ringer slik at marsvinet får vondt for å gå.  Man må også som med kaniner passe på tennene. Det kan hende de må klippes hvis de vokser for fort eller vokser skjeivt slik at de ikke slites naturlig ned. Faren med å klippe tennene er at man kan komme til å gjøre skader i roten, eller rive løs tannen. For det er ikke så lett å klippe når man skal passe på tungen, og gjøre det forsiktig.

Pass også på at hannen ikke får spon og fliser i kjønnsorganet. Dette sliter min hann med, for han går jo og subber ned i sponet. Får den fliser, så plukk de bort, evt skyll med lunkent vann til det er rent.

Jeg vil også få sagt hvor viktig det er å skille hanner og hunner i tide. Marsvin blir veldig tidlig kjønnsmode og da kan sønnene parre både moren og søstrene. Jeg har nå for andre gang kjøpt marsvinhunner som venter barn. De var ganske små da jeg kjøpte de og jeg kom ikke på at to skulle bli til fler. Men sånn blir det. Nå har jeg to små med digre pæremager, og går bare og venter på fødselen. Dette fordi de som hadde de ikke passet på at hunner og hanner ikke gikk sammen.

 

- TILFØYELSE  marsvin babyene

Det kom 6 små, de fikk 3 hver, 2 jenter og 4 gutter. Det ble et svare styr med å finne bur til de, for mødrene var rasende på hverandre, og kunne ikke være sammen. Og da de ble 4 uker så måtte hannene i eget bur for å ikke parre søstrene og moren. Skulle egentlig skille de da de var 3 uker, men det gikk heldigvis bra.

Ungene kom til verden mens jeg ikke var hjemme, det var 4 dager mellom kullene. De ble født med pels, to av de var krøllete. De små drakk melk, og spiste også etterhvert marsvinmat og drakk av flasken.

De var bare noen få dager gammel da de spratt rundt i buret og lekte.

Å få små marsvinbabyer var en stor opplevelse, men likevel, man bør ikke avle i øst og vest, for de små skal ha nye hjem et sted hvor de får det bra.

 

 

 

Alternative bur løsninger.

   

Dette er bur jeg har laget og brukt selv. Buret i bunnen er 100*50 cm. Det ble til sammen 4 etasjer.

Det gjelder å være litt oppfinnsom.

Her er andre løsninger funnet på internett:

 

 

 

Dette store er jo rene drømmeburet ! her kan de løpe rundt og få masse mosjon og aktivisering.

 

 

Innebur av plastkasser med vegger rundt.       Utebur i to etasjer. Om man lager noe slikt, litt større så er det er bra bur.

   

   

Her har man laget en fin løpegård til kaninene i et hjørne av rommet.

Her utnytter man plassen i høyden. men jeg synes likevel det er for liten plass for kaninene,

de kan jo kun bevege seg oppover og nedover, lite rundt på hver etasje