Syringomyelia

 

Her kommer informasjon om sykdommen Syringomyelia, som rammer Cavalierer. Dette er en alvorlig sykdom for dem som rammes, og man kan ikke på forhånd vite hvilke hunder som har eller vil kunne gi SM til sine avkom. Dette er lånt med tilatelse fra http://www.skogtrollets.com

Tilstanden antas å oppstå grunnet avl på cavalierens hodeform. Skallen er i praksis blitt for trang til å romme hjernen og lillehjernen – og sistnevnte presses derfor ut i ryggmargen. Dette sperrer for spinalvæskens naturlige flyt og kan sammenliknes med å sette tommelen på en vannslange med trykk. På grunn av dette dannes det væskefylte hulrom i ryggmargen i nakkeområdet – definert som Syringomyelia (SM).
 

Symptomer:
OBS! Hunder med syringomyelia kan ha en eller flere symptomer!!

Tilstanden kan ofte forveksles med:


 

Arvbarhet – hva gjør vi nå?
Forskerne mener så langt at tilstanden nedarves polygenetisk, dvs at flere gener kombineres på en bestemt måte. Man mener også med rimelig stor sikkerhet å si at dette er arvelig – men det er foreløpig usikkert på hvilken måte og i hvilken grad det nedarves.

Diagnose
Sikker diagnose kan kun stilles ved MRI scan av hjernen. Cavalierens hode har en perfekt størrelse til å få gode bilder. På bildene måler man, dersom det er væske i central kanal i nakken, nøyaktig bredden på væskeansamlingen og setter karakter og anbefaling sammen med funnene i hjernen.

 

Den internationale SM konferansen i november 2006 satte en standard for hvordan SM tilfeller skulle leses av og klassifiseres, på oppfordring fra cavalieroppdrettere. De ønsket retningslinjer for å bekjempe denne sykdommen. Retningslinjene vil vurderes løpende ettersom ny kunnskap foreligger. Målet er å reduserer antall cavalierer med SM. Frem til vi med sikkerhet vet hvordan SM nedarves, vil det være vanskelig å avle hele valpekull fri for SM.
 

Retningslinjene
Kode A ;Hunder er OVER 2,5 år, og der væske ikke er til stede eller under 2 mm i central canal i C2-C4 region (halsvirvler). Hunden er selvfølgelig symptomfri

Kode C ; Hunden er UNDER 2,5 år uten væske . Så unge hunder( hannhund) må bare pares med KODE A tisper. Disse hundene bør rescannes etter fylte 2,5 år.

Kode D ; Hunden er OVER 2,5 år , væske over 2 mm, men symptomfri. Kan hvis det er helt nødvendig, parres med     Kode A hund

Kode E ;Hunder under 2,5 år med væske i central canal : SKAL IKKE BRUKES I AVL

 

Kode F ; Alle aldre , væske i nakken og Symptomer. SKAL IKKE BRUKES I AVL
 

Behandling
Det er få muligheter for behandling. Det finnes pr.dd ikke studier som viser effekten av langtidsbehandling med medikamenter, men det synes klart at sykdommen ikke kan kureres med dette. Operasjon kan være et alternativ i helt ekstreme tilfeller.

Forekomst av SM
Det antas at det i dag finnes SM i større eller mindre grad på alle linjer over hele verden.

 

Hva gjør vi nå?
Det gjenstår fremdeles svært mye forskning for å komme til bunns i dette problemet – og få full oversikt over hvilke tiltak som er tvingende nødvendig for å reduserer forekomsten av syringomyelia hos cavalierene. Enn så lenge tror jeg det er viktig å lytte til det man har kommet frem til så langt. En kombinasjon av å scanne avlsdyr – og studere stamtavler og forekomst av SM er det forskere og veterinærer anbefaler å gjøre.

 

Hindringer i veien
For mange oppdrettere er dette et sårt og ømfintlig område, naturlig nok. Å scanne sine avlsdyr kan i verste fall medføre en diagnose som gjør at hunden ikke bør benyttes i avl. Pr.dd finnes det i Norge kun to MRI maskiner, en i Karmsund og en på Jeløya. I tillegg er scanning forholdsvis dyrt sammenliknet med andre helseundersøkelser som er anbefalt for cavalieravl.

Cavalierklubbens avlsretningslinjer
Norsk Cavalierklubb har foreløpig ikke berørt syringomyelia i sine avlsretninglinjer og såvidt meg bekjent har de pr.dd (14.03.09)heller ingen anbefaling på hvordan vi skal håndtere dette økende problemet.


 

For mer info: Se under linker

 

Kilder:
Veterinær Bernt Lande, Karmsund Dyrehospital,
www.landen.no
http://www.cavalierhealth.org/smprotocol.htm
http://sm.cavaliertalk.com/index.html


 

MR/MRI

MR/MRI brukes blant annet til å diagnostisere syringomelia.
Tusen Takk til Kari Helene som lar meg bruke dette på siden min!

 

Hva er MR?
Av Kari Helene Arneberget


 

MR
MR er forkortelsen for magnetisk resonans. I mange tilfeller vil man også høre om MRI. MR og MRI er det samme, MRI står for magnetic resonace imagine.

Mange kaller MR for MR-røntgen, magnetisk radiografi osv. Dette er i realiteten feil, fordi MR ikke bruker røntgenstråler. Det benyttes et sterkt magnetfelt og radiobølger, men ingen farlige røntgenstråler brukes. Røntgen er godt egnet til å skille mellom bløtvev og bein. Men MR kan man skille mellom de ulike bløtvevene. MR vil også gi mye mer detaljerte bilder enn røntgen (og ultralyd).

Selve ”MR-maskinen” kalles gjerne for magnettomograf.

Fordeler med MR:

MR er spesielt velegnet i undersøkelse av:


 

MR har også sine bakdeler:


 


Litt mer dyptgående:

Hva består en magnettomograf av?
De viktigste delene er en meget kraftig magnet, en radiosender, en mottakerspole og en datamaskin.

Hvorfor heter det MR (magnetisk resonans)?
Jo, fordi man gjør bruk av et magnetfelt og man utnytter atomets svingeegenskaper (resonans).

Dette krever kanskje en nærmere forklaring. Dette er kanskje noe tungt fordøyelig, men…
Vi er alle bygd opp av atomer, og det atomet vi har mest av, er hydrogenatomet. I prinsippet er alle atomkjernene som har ulikt antall protoner eller nøytroner i kjernen sin magnetiske. Disse kjernene roterer omkring sin egen akse (såkalt spinn), akkurat som jordkloden. Fordi kjernen er elektrisk ladet (grunnet ulikt antall protoner/nøytroner), så vil spinn-bevegelsen føre til at det dannet et magnetfelt omkring kjernen, som om kjernen var en liten stavmagnet med en nordpol og en sydpol (akkurat som jordkloden). Hydrogenatomet har bare et proton i sin kjerne, og er å betrakte som en liten stavmagnet. Vi har mange hydrogenatomer i kroppen, og til vanlig har disse vilkårlig orientering, for vi er jo ikke magnetiske i utgangspunktet. Men når en pasient plasseres i den store MR-magneten, så vil alle atomkjernene rette seg inn etter det kraftige statiske magnetfeltets retning, omtrent som kompassnåler i jordklodens magnetfelt. Alt vev blir nå magnetisk, og dette kan måles. Det sendes inn radiobølger (med en spesiell frekvens) som tvinger protonene til å rotere, og det er dette som er magnetisk resonans. Vevsmagnetismen som oppstår, registreres av en mottakerspole plassert utenfor pasienten. Magnetismen forårsaker et variabelt magnetfelt gjennom spolen, og dette vil indusere strøm i spolen. Disse induserte strømsignalene brukes til å framstille MR bilder.


Referanser:
http://folk.uio.no/hjsmith/Modalitetsku ... sonans.pdf
Notater og pensum fra faget Billeddannende systemer ved Høgskolen i Stavanger 1995/96.