Her kommer noe informasjon om sykdommer som kan ramme Tolleren. Jeg har fått låne dette av Grethe Langseth, innehaver av Tollertunet Kennel.

 

Tollersyken

Tolleren rammes noen ganger av ett sykdomskompleks som kalles for ''tollersyken''. Ett annet navn på disse sykdommene er autoimmune sykdommer.Det man vet i dag er at ca 3 % av tollerne på verdensbasis rammes av tollersyken.Det er immunforsvaret hos disse individene som reagerer på en unormal måte.Normalt skal immunforsvaret beskytte kroppen mot angrep fra fremmede organismer som f. eks. virus og bakterier.Når ett individ rammes av en autoimmun sykdom reagerer immunforsvaret med å starte nedbrytning av kroppens eget forsvar. De tre vanligste formene for autoimmune sykdommer hos tolleren er, meningitt,lymfeødem og SLE.Felles for de er at det kan være vanskelig å stille en sikker diagnose når hunden blir syk.Syke individer behandles med smertestillende/betennelsesdempende legemiddel eller kortison som trappes ned over tid. Effekten av behandlingen varierer. Som regel er det unge individer som rammes.


MENINGITT-HJERNEHINNEBETENNELSE


Symptomer:De mest vanlige symptomer er akutt nakkestivhet
høy feber og smerter ved bevegelse av hode/hals.Hunden er motvillig til å bevege seg og piper/gneller ofte spontant.
Tolleren rammes vanligvis i perioden mellom 4 mnd og 2 år.
Hos mange hunder kommer sykdommen tilbake etter lange symptomfrie perioder.


LYMFEØDEM:


Lymeødem innebærer at lymfekar og lymfeknuter ikke utvikler seg fullstendig,noe som fører til ufullstendig lymfesirkulasjon.Årsaken til lymfeødem hos hund er en medfødt forandring av lymfekar /lymfeknuter. Denne forandringen kan være generell eller lokalisert til ett eller flere ben.Symptomer:Ved den generelle formen fødes valpene døde eller de dør kort tid etter fødsel. Ødemet forårsaker kraftig opphovning i bakben,og i blant kan ødemet også merkes i ørene.Forbena kan også ha hevelse, men bakbena er alltid innvolvert. Hunden viser sjelden almenne sykdomssymptomer,og ødemet i seg selv forårsaker ikke halthet.


SYSTEMISK LUPUS ERYTEMATOSUS-( SLE ).


Ved denne danner kroppens immunforsvar antistoffer mot cellekjernens nukleinsyrer. DNA eller RNA.Det fører til at celler i flere organ kan bli angrepet av kroppens egen forsvarsmekanisme.I andre tilfeller kan antistoffene angripe en bestemt type celler som f.eks. røde eller hvite blodceller.
Symptomene kan være mange og forskjellige men fellesnevner er stivhet i muskler og ledd(forsvinner når hunden har vært i bevegelse en stund),forbigående halthet,muskel og leddbetennelser.Det forekommer også nyreskader, hudforandringer,feber og trøtthet,anemi og forandring i de hvite blodcellene.
Arvelighet: med stor sannsynlighet er det en viss arvelighet,slik det er i alle tilfeller av autoimmune sykdommer.

 

 


PROGRESSIV RETINAL ATROFI- PRA.


PRA er en arvelig øye sykdom. Progressiv betyr fremadskridende, retina er det latinske navnet for netthinna og atrofi vil si at celler i vevet brytes ned. I bakerste del av øyet finner vi netthinna.Den er oppbygd av to typer synsceller, tapper og staver. Stavene er mest lysømfintlig og er viktigst for mørkesynet.I begynnelsen av sykdomsutvikling er det disse stavene som ødelegges,og hunden vil se dårligere ved svakt lys. De første symptomene er ofte at hunden vegrer seg for å gå ut om kvelden.I mange tilfeller vil den også kunne reagere på ting den ikke har brydd seg om tidligere.Hunden vil etterhvert se ting som kommer forfra, men ikke fra siden,også kalt tunnelsyn.Grunnen til dette er at konsentrsjonen av staver er størst i utkanten av netthinna.Etterhvert vil også tappene brytes ned og ødelegges. PRA vil gradvis føre til netthinnedød,noe som i neste omgang fører til at hunden blir blind. PRA har ett recessivt nedarvingsmønster. det vil si at begge foreldrene må være bærer av lidelsen for at ett individ skal utvikle sykdommen.Det betyr at en hund kan være bærer av genet for PRA uten selv å bli syk.I den senere tid har man påvist genet for den type PRA som rammer tolleren,og en slik DNA-test er tilgjengelig hos
www.optigen.com


Testede hunder deles i tre kategorier. De som er genetisk fri for PRA klassifiseres som normal/clear (A) mens carrier(B) er friske bærere.Disse vil ikke utvikle lidelsen selv men bærer genet for PRA videre. Affected (C) er hunder som i tillegg til å bære genet videre også vil bli rammet av lidelsen selv.


HOFTELEDDSDYSPLASI- HD


I likhet med de andre retrieverne er tolleren noe utsatt for HD.Denne sykdommen er karakterisert ved at hundens hofteledd ikke ligger riktig plassert i hofteskålen, at det er forkalninger i leddet, at hofteskålen er for grunn,etc. Ikke sjelden skyldes HD en kombinasjon av disse faktorene. HD er arvelig betinget og det er derfor viktig at hundene røntges ved 1-1.5 års alder,for å unngå at hunder med HD og/eller som gir mye HD til sine avkom brukes i avl.

 

ANDRE SYKDOMMER SOM RAMMER ØYNENE

CEA= collie eye anomaly.

CEA er en medfødt arvelig sykdom som nedarves recessivt.Den skyldes en feil i dannelsen av strukturene i de bakre delene av øyet.Graden av øyeforandringene kan variere fra små defekter som ikke medfører synsproblemer, til alvorligere komplikasjoner som kan føre til nedsatt syn og blindhet.
Forandringene ved CEA kan deles inn i 4 grupper:

1.CRD = Chorioretinal dysplasi
2. Colobom
3. Retinalløsning
4. Intraokulær blødning

CRD

CRD gir forandringer på begge øyne hos de hunder som rammes av sykdommen.Øyets bakgrunn undersøkes med oftalmoskop for diagnostisering. Forandringene kan sees som ett større eller mindre område med mangel på pigment i pigmentepitelet og med unormale blodkar i chorioidea til side for synspapillen.Forandringene er tilstedet fra fødselen av og øker ikke med alderen.Hos helt unge valper maskeres forandringene av pigment når retina forandrer farge,ved 3mnd alder,slik at det ikke lenger er mulig å se defektene.
CRD har liten eller ingen betydning for hunden og vil ikke føre til senere komplikasjoner.Hunder med små forekomster av CRD kan brukes i avl men de må kun pares med sykdomsfrie dyr.

Colobom

Colobom er en defekt i synspapillen, i området der synsnerven går ut fra øyet, eller i området like ved synspapillen. Defekten kan være tilstede i ett eller begge øyne.I en større eller mindre del av papillen oppstår det en fordypning med unormale strukturer i synsnerven.Små colobomer gir ikke nevneverdige synsproblemer for hunden,men større defekter kan føre til nedsatt syn og blindhet.Store defekter kan dessuten føre til forskyvning av retina eller retinalløsning.Normalt er det en fordypning i midten av synspapillen og iblant kan det være vanskelig og skille disse fordypningene fra colobomer. Det anbefales ikke avl på hunder med sykdommen.

Retinalløsning.

Retinalløsning ( netthinneløsning ) kan oppstå som følge av CEA.Den kan være medfødt eller skje spontant i løpet av hundens 2 første leveår.Retina kan løsne delvis,slik at ett område velver seg fram,eller det kan skje en total løsning som fører til blindhet på det affiserte øyet. Det anbefales ikke avl på hunder med sykdommen.

Intraokulær blødning.

Intraokulær blødning er blødning i det indre øyet.Sykdommen kan sees som en komplikasjon til CEA.Graden varierer fra små blødninger i små kar som ligger i tilslutning til retina,( som bare kan oppdages ved oftalmoskopi),til store blødninger hvor hele øyet fylles med blod.Blodmengden kan variere fra dag til dag, men den forsvinner vanligvis aldri helt igjen.Blødningen fører ikke til trykkstigning i øyet eller smerter for hunden. Det anbefales ikke avl på hunder med denne sykdommen